Bilforlaget er 50 år!
Når Bilforlaget AS – og bladet Bil (senere BilAutofil) – nå har 50 årsjubileum skrives både mediehistorie og bilbransjehistorie.
Den første utgaven av Bil ble gitt ut i starten av 1975, mens selskapet Bilforlaget AS ble registrert i Brønnøysundregistrene i august 1975.
Mediehuset, som har spesialisert seg på bil og bilbransjen, kan dermed feire 50 år som en helt selvstendig aktør i markedet.
I 1975 fantes det ikke selvstendige bilblader i Norge. Bilistorganisasjonene hadde medlemsblader, aviser og ukeblader kom noen ganger ut med spesialstoff om biler, men de virkelig bilinteresserte måtte til Narvesen og kjøpe utenlandske blader.
Med bakgrunn fra Teknisk Presse gikk tre bilinteresserte kolleger – med arbeidsgivers velsignelse – sammen for å sikre norske lesere et litt mer komplett tilbud, og etablerte Bil.
Timingen for et bilblad kunne vanskelig vært dårligere: Bilbransjen og Norge merket fremdeles virkningene etter oljekrisen fra 1974/75, men Bil overlevde de første vanskelige årene.
Det skjedde dessuten en avgjørende knoppskyting i denne pioner-tiden: Allerede i 1976 ble MotorBransjen etablert. Og i 1980 dukket YrkesBil opp.
Alle disse publikasjonene lever fremdeles i beste velgående, og bekrefter den opprinnelige ideen, at Bilforlaget skulle ha hele bilbransjen som nedslagsfelt – ikke bare en liten sektor av den.
Med tiden er virksomheten utvidet med en rekke digitale plattformer: De ulike sektorene og bladene har sine dedikerte nettsider. I tillegg ble bilbransjens nyhetsbrev – som ble etablert i 1983 – en viktig bærebjelke i Bilforlaget for 20 år siden.
I dag er BilNytt.no den store og viktige informasjonskanalen som leses av nær sagt alle norske bilbransjeledere.
I alle disse 50 årene har mediehuset Bilforlaget vært like selvstendig som da det ble startet, uten noen eksterne interesser.
Redaksjonen har vært lojal til sine lesere i bilbransjen: absolutt ikke ukritisk, men alltid på parti med bransjen, produktene og brukerne.
Publikasjonene setter agenda, blir ofte sitert og medarbeiderne brukes som fagressurser i mange sammenhenger.
Selv om hovedvekten av det redaksjonelle innholdet dreier seg om å speile nåtiden og å se inn i fremtiden, tar mediehuset sin oppgave som kulturbærer på alvor. Et stort arkiv gir blant annet muligheter til å produsere innhold som ikke finnes andre steder.
En årsak til at man har trosset alle spådommer om papirmedienes totale kollaps, er nok blant annet at mediehuset hele tiden har holdt en stø kurs.
Verdi for leserne og respekt for bransjen har hele veien vært en rød tråd.
Det sier også litt om mediehuset og produktene som tradisjonsbærere at den opprinnelige gründerkjernen fremdeles er i aktive virksomheten – både i administrasjon og redaksjon – nå hele 50 år etter!
Mediehuset har gjennom årene vært på ulike adresser. Men den røde tråden er i dag ekstra tydelig, da mediehuset nå holder til på samme adresse der gründerne blåste liv i prosjektet for over 50 år siden.
Fra 1975 til og til i dag er det registrert over 5.800.000 nye personbiler. Hvis vi teller alle kjøretøy i denne periode er vi oppe i 6.200.000. I Bilforlaget kan vi vel trygt påstå at vi har hatt fingra borti alle disse bilene …
Vi har snakket opp bilen i 50 år!